Jeg er frisk. Hvorfor skal jeg bry meg om fastlegekrisen?

Er det fem år? Tre? Usikker. Husker ikke sist jeg var til legen. De har for mye å gjøre. Det har vi vel alle, uten at det lages opprør i landets aviser av den grunn. Fastleger slutter. Finner de ikke bare et annet sted hvor de kan bruke sin kompetanse? I min jobb roterer folk hele tiden. Bra for karrieren. Jeg er frisk. Hvorfor skal jeg bry meg om fastlegekrisen?

Det er mange grunner til å bry seg. Vi forventer grunnleggende rettigheter som helse, omsorg og skole uavhengig av inntekt og geografi. Vi trenger ikke bekymre oss for penger om barnet skader seg, eller om vi selv blir syke. Vi har råd til å føde barn. Vi er ikke avhengige av helseforsikring for å føle trygghet. Vi tar for gitt et sikkerhetsnett få andre land tilbyr. Disse verdiene er under press. Fastlegekrisen er et symptom.

Han var en utmerket skiløper. Norgesmester blant landets 15-åringer. I sin glanstid syklet han Trondheim-Oslo på 15 ½ time. Så en dag falt han på flat mark i skiløypa. Han hadde progressiv multippel sklerose (MS). Han fikk sin første stokk i julegave og havnet etterhvert i rullestol. En strevsom hverdag, men også et rikt liv. Han døde av føflekkreft 48 år gammel. Vi er alle, før eller siden, avhengige av et trygt og godt helsevesen der alle har lik rett til hjelp. Jeg er takknemlig for at pappa fikk oppleve det.

Hun var to år da hun ble alvorlig syk. Etter få dager satte legene i gang med cellegift. En oppvekst på sykehus. Hjertesvikt, nyresvikt, leversvikt, alvorlige infeksjoner. Hun var blant de første som fikk den nye leukemibehandlingen. Det sies at hun som fireåring fortalte omverdenen at hun skulle bli lege. Hennes mor og far sier at skatten de betaler er det viktigste de kan gi tilbake, selv om det aldri kan måle seg med summene velferdsstaten brukte på å redde min kone. Når jeg ligger i sengen og hører henne puste, kjenner jeg igjen takknemlighet. Kan mine barn forvente denne tryggheten?

Vi har alle våre historier. Fastlegen er ikke så viktig når livet går på skinner. Det er når det blir kronglete det er godt å ha en lege som kjenner deg. Fastlegekrisen henger sammen med en voksende krise i hele helsevesenet. En alvorlig situasjon der behovene overskrider ressursene. Hvordan sikrer vi at kompetanse, tid og penger ikke dirigeres mot de som kan betale mest. Til de som ikke nødvendigvis blir friskere av helsetjenestene de kjøper seg. Den kjappe MR-undersøkelsen eller kneoperasjonen på privatklinikken.

Vi skal ikke ta tryggheten for gitt. De siste tjue årene har vi hatt en innføring av næringslivets metoder i helsetjenesten. Med økt fokus på økonomi og mål- og resultatstyring, på bekostning av selve hovedoppgaven som er god behandling av rett person til rett tid. I fravær av et reelt marked er det opprettet et massivt byråkrati som spiller markedets rolle som «bestillere» og «leverandører». For å spare penger skrives pasienter tidligere ut av sykehusene. Stadig oftere må norske fastleger overta pasienter med komplekse diagnoser og uferdige spesialist-behandlinger, som egentlig burde vært fulgt opp på sykehus.

En kollaps i fastlegeordningen vil forsterke utfordringene i resten av helsetjenesten. Det blir vanskeligere å få behandling når du trenger det og køene vil øke. Et overbelastet sykehusvesen vil få store problemer. Fastlegene er spesialister på å finne alvorlig sykdom i en uselektert befolkning. De avlaster sykehusene, ved at de skiller ut de få som må henvises videre blant alle de selv kan behandle.

Legene forsvinner ikke – men du finner dem på nye steder. For eksempel i privat praksis. Der må de lære seg markedets jungel-lov: Helsetjenester er til for deg som kan betale. Lønnsomhetstenkning vil stimulere til behandling av de minst komplekse pasientene, med laveste kostnad per enhet, eller pasient. Tilbudene lokaliseres der muligheten for inntjening er størst, ikke etter behov. Med et betydelig potensial for overbehandling av friske mennesker. Presset på lommeboka øker. Tid og ressurser vil gå med til framtidig verstefallstekning og dyre helseforsikringer.

Helsa vår deles opp. Vi kan ende opp med en fagperson per kroppsdel og diagnose, uten at noen tar ansvar for helheten, sammen med deg. Kjennskap til pasienten over tid er selve kjernen i fastlegeordningen – fastlegene omtaler det som tjenestens «gull». Mister vi gullet, vil det gå hardt utover de som sliter med sammensatte problemer og kroniske lidelser. De som har traumer med behov for langsiktig oppfølging. De med lange historier som ikke lar seg gjenfortelle til en ny lege ved hver konsultasjon. Selv om jeg ikke går ofte til fastlegen i dag, vil jeg vite at tryggheten er der.

Det handler om framtida vår. Om lik rett til helsetjenester, uavhengig av inntekt og bosted. I en situasjon med en eskalerende krise i hele helsetjenesten har vi en helseminister som har brukt tiden til å være i konflikt med legene. Statsbudsjettet tyder på at han fortsatt ikke har innsett alvoret. Kampen for fastlegeordningen er ikke over. Det er ikke bare konger og dronninger som fortjener å ha sin egen livlege. Vi fortjener en fastlege, vi også!

Publisert i Adresseavisen 10. oktober 2018. En justering er gjort i denne teksten, for å tydeliggjøre den ene av de to personlige historiene.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

Create your website at WordPress.com
Sett i gang
%d bloggere like this: